Hushovdnapen

Om turen

Type:	Fottur
Lengde:	8.59 km
Turen går:	Rundtur
Varighet:	7 timer
Gradering:	Middels
Høydemeter totalt:	390
Sesong:	Mai - Oktober
Område:	Austheiene Skjeggedalsheii naturreservat

Beskrivelse

Dette er en villmarkstur i ordets rette forstand. Turen en går i de øvre deler av Mykland, nord for øvre Lauvrak og øst for Hushovd på grensa mot Tovdal. Det er stort sett veg- og stiløst, så man må stole på kartkunnskapene og eventuelt bruk av kompass.
Her er det urskog av furu og lauvtre, store beverdemninger, gammelt bjørnehie, og fra toppen av Napen er det et flott rundskue over store skoger i alle retninger.
TUREN:
Turen starter rett nordover oppover Grandalen mellom
Tjørnehei og Jåklehei. Man aner et gammelt stifar eller
tømmerveg , men det kan være ganske tilgrodd. Et stykke
oppe i dalen kommer man til et område som for en del år
siden var neddemt av beveren. Dammen er borte nå, men
skogen står tørr og død av neddemmingen. Når dalen flater
ut, bør man holde til høyre ved enden av myrene for å
komme på østsiden av de etterfølgende Lauvtjennene.
Nå er man i beverens rike. Ved utløpet av tjennene er det
rester av en liten demning, men følger man bekkefaret et
kort stykke nedover kommer man til et imponerende
byggverk. En demning, 10-15 m lang, strekker seg over
et myrområde, og er på sitt høyeste 2-3 m høg. Ser man
nærmere på den tilliggende store beverhytta kan det se ut
til at denne er forlatt. Likevel må man stå i undring over
denne naturens byggmester som konstruerer slike byggverk
for å bo og leve i fred for sine fiender. Skogen ute i
vannet skranter og dør, men ville neppe blitt drivverdig
tømmer uansett. Det er en imponerende ingeniør som holder
til i villmarka.
Nå går turen i retning nordvest mot Hushovdnapen. Man
kommer inn i en urskog av store, gamle furutrær hvor
hakkespetta markerer seg i stammene på jakt etter føde.
Ca. 1,5 km framme bærer det bratt opp på Napen som
ligger som et landemerke over skogviddene. Napen er
bratt på alle sidene unntatt mot nord. Når man kommer
opp, åpner det seg virkelig et rundskue! Man ser vestover
mot Risdal og Himmelsyna, sørover mot Lauvrak og
Mykland, og østover mot Dølemo og Åmli. I sørvest
skimter man husene på Hushovd, en av de største skogeiendommer
i Mykland. Den er på ca. 16.000 mål, og i
årene omkring 1950 kunne det ligge 15 – 20 skogsarbeidere
på gården opptatt med tømmerhogst og drift. Etter
hvert er drifta rasjonalisert med skogsbilveger og hogstmaskiner.
Turen videre går mot nord for å runde Napen og komme
ned på vestsida. Under brattfjellet nede i lia bør man lete
inn mot fjellet for å finne et bjørnehie med en dramatisk
historie knyttet til seg. Lenger nede i lia går man gjennom
et urskogsområde av digre eiketre og osp, før man må
svinge litt mot øst for å komme opp til et større myrområde
under sørstupet av Napen. Herfra kan det lønne seg
å holde en kompasskurs temmelig rett mot sør, følge noen
myrdrag og bekkefar og etter ca.2,5 km vil man finne ei
gammel slepe (sti mellom Lauvrak og Hushovd).
Underveis har man kanskje vært heldig og kommet forbi
Bøykeli, en plass hvor det bodde folk på slutten av 1800-
tallet. Slepa fører ned til tømmervelta hvor bilen står.
Trøtt og sliten og i godt humør har man gjennomført en
tur i beverens, bjørnens og urskogens rike.
BEVERLAND
På 1920-30 tallet var indre Agder det stedet i Norge som
hadde en livskraftig beverstamme. I 1936 var en svensk
forsker, Carl Fries, på Hushovd og studerte beverlivet i
området. Han skrev ei bok på 245 sider, og om Hushovdområdet
heter det: ”Ein kan vandra timevis og dagar over
fjell og gjennom einslege dalar der ingen menneske bur.
Her bur i staden beveren, den merkelege skogshoggaren
og byggmeisteren, her bruker han skogen på sitt vis,
anlegg vegar, flotingskanalar og dammar, og tømrar huset
sitt ved kanten av ei skogstjønn” (Froland og Mykland
Historielag, Årsskrift 2001)
BJØRNELAND
Ola Knutson som eide Hushovd i 1850-åra, skaut sin første
bjørn bare 14 år gammel. Seinere felte han tilsammen
59 bjørner. Om ei dramatisk jakt står det skrevet i
Historelagets årsskrift for 2003:”Ola Knutson, saman
med Ola Gunnufson, var ein vår på jakt etter ei bjørnebinne
som låg i eit hie like under Napen. Dei fekk ut bjørnebinna
, men det var regn og rått i veret, slik at børsa til
Ola Gunnufson klikka. Bjørnen for då på han, og det bar
kast i kast nedetter lia. Bjørnen fekk ikkje brukt labbane
til å slå, men han rispa og klora, slik at Ola blei ille tilreidt,
og det fanst nesten ikkje heile klede igjen på han.
Men her fekk Ola Knutson Bjørneskyttar skote bjørnen
på kloss hald. Ola Gunnufson leid stort blodtap etter bet
i låret, men han fekk ikkje varig mein etter basketaket.”