Braarudåsen - Røreåsen, Historisk Tursti 7 i Horten kommune

Om turen

Beskrivelse

De historiske turstiene i Horten er et samarbeid mellom Borre Historielag, DNT Horten og Horten kommune. Turbeskrivelsen er laget av Kjell S Jacobsen og Alf Breda i 2007 og revidert av Øystein Berg i 2013. Sist revidert i 2021 av Tom Greger Aas-Haug. Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen.

1. Lensbergløkka var en husmannsplass under Baggerød. Løkka ble senere en yndet danseplass. 

2. Horten sykehus. Etter at Marinens sykehus på Karljohansvern ble bombet i 1945, måtte byen klare seg med det som hadde vært Dr. Mantheys klinikk i Skippergaten 15. Nytt sykehus ble bygd i 1954 i Åsen. Horten sykehus er omdisponert til Horten medisinske senter med legevakt og et bredt sammensatt tilbud av helsetjenester. Vi kommer forbi Braarudtoppen og Åsentunet omsorgsboliger og videre opp forbi Braarudåsen senter for rehabilitering, avlastning og lindrende behandling. Her følger vi stien videre mot Braarudåsen.

3. Braarudåsen danner sammen med Røreåsen et unikt friareal ”midt i byen”. Området byr på turstier i et delvis skogkledd terreng. Området er fremdeles i privat eie, men disponeres av kommunen som friareal. I kløf-tene mot syd finner vi gamle strandlinjer med rullestein.

4. Hvilebenk. Her har vi god utsikt over Oslofjorden. I sydøst ligger Bastøy som i dag brukes som fengsel. Da staten kjøpte øya i 1898, var det syv selvstendige bruk der. Fra 1905 til 1953 var Bastøy skolehjem på øya, og fra 1953 til 1970 Foldin verneskole. I 1988 ble Bastøy fengsel opprettet som et lavsikkerhetsfengsel.

5. Parseller. Opprinnelig var det et småbruk eid av Anton og Anna Skullestad, som senere tatt i bruk som gartneri, vesentlig for frukt og grønnsaker. Hovedhu-set er revet og jorden senere brukt som parseller; blant annet av Hagebruksforeningen. De 35 parsellene ble et-ter hvert oppgitt da rådyrene gjorde for store innhugg i avlingene. Steingjerder kan ses rundt denne lille gården på 6 mål. I 2022 etableres det igjen parsellhager her.

6. Skullestadsletta. Vi er nå på Skullestadsletta. Her hadde eieren opprinnelig tenkt og planlagt et hotell og restaurant, men dette ble aldri realisert. Senere ble plassen brukt som fotballslette. Nå blir sletta brukt av skoler og barnehager som bål- og lekeplass. 

7. Generator. Det som i dag er privatbolig, ble opprin-nelig bygd for maskineri og generator som leverte strøm til lyskastere. Det ble bygd i 1913. I 1925 kom Giovanni Peveri hit og fikk leiekontrakt på denne boligen. I 1951 fikk Giovannis sønn Josef kjøpt stedet og laget «trollskogen» rundt huset. Mange barn har hatt glede av alle figurene som var hengt opp eller skåret ut av stubber i skogen her. Det var et spennende turmål for barna å hilse på trollene til Peveri. Trollene er borte, men huset er fortsatt i slektens eie. 

8. Wistings vei. Vi følger Wistings vei et par hundre meter, som bærer sitt navn for å hedre polar-fareren Oscar Wisting (1871-1936). Blant hans brag-der kan nevnes at han var med på erobringen av Sydpolen i 1911, og han fløy over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926. Han bodde i Gamleveien 1. 

9. Eidsvollseika ble plantet 17. mai 1914 som 100-års-minne om den grunnlovsgivende forsamling. Andre fredede trær: Tordenskjoldseika ved Kjølhalskogen, Tusenårseika på Vollen, Linden i Tivoliveien og Freds- eika ved Sentrumsskolen, som ble plantet i 1945.

10. Bassenglokket skjuler et overbygd vannbasseng som inneholder byens drikkevann fra Farrisvannet og Eikeren. Bassengene ble gravd ut i forbindelse med anlegg av byens vannverk. Vannet ble pumpet opp fra Borrevannet og sendt ut på nettet i 1905. Byen hadde lenge vært i en fortvilet situasjon med hensyn til vannfor-syning. Det var anlagt en rekke brønner og brannkummer, men i tørkesomrer måtte byens innbyggere kjøpe vann på torget. Dette var fraktet fra Borrevannet eller Moss og solgt for 10 øre pr. bøtte. Der hvor bassenget er i dag, var det tidligere et område med myr i syd, og frukthage for to plasser under Røre gård. Bassenget ble lukket i 1975. 

11. Vannverksmesterboligen ble satt opp i 1937. Sene-re flyttet Brannmesteren inn her. I dag er dette privatbolig.

12. Til Rådyrstien. En trapp og en bratt sti fører ned til bebyggelsen i Rådyrstien. Denne stien og en steintrapp ble anlagt under krigen som en adkomst til en planlagt kommandoplass sprengt inn i fjellet under festningen.

13. Festningen. Mot århundreskiftet ble det anlagt en rekke festninger fra Halden til Kongsvinger. Dette kunne synes provoserende mot ”vårt broderfolk” svenskene. For å markere at vi ikke rustet mot noen spesiell fiende, ble det satt i gang byggearbeider også på vestsiden av Oslofjorden. Festningen på Røreåsen er fra 1903. Den skulle utstyres med 8 stk. 10,5 cm Cockerill posisjonsartilleri og dekke området fra fjor-den til Vassbånn ved Borrevannet. Dette var samordnet med batteriet på Utsikten ved Falkensten. Kommando- og ildlederplassen er fremdeles i behold på 3. travers. Det finnes en rekke kanonstillinger i området. Disse er i hovedsak fra siste verdenskrig. Noen er anlagt senere av det norske forsvar. Fra tårnet er det en storartet utsikt.

14. Baggerød. Vi går over brystvernet og følger stien videre. Området fra festningsverker og ned mot Sørli-bakken ble i snørike vintre brukt til utforkjøring og slalåm. Et stykke nede krysser stien en lav steinmur. Vi har nå kommet over Baggerødgårdens gamle grense. Det områ-det vi har forlatt, har tidligere ligget under gården Røre.

15. Sørlibakken. Horten skiklubb bygde en hoppbak-ke her i 1947. Den fikk etter den geografiske beliggen-heten navnet Sørlibakken. Her ser vi også rester etter et gammelt byggverk. Grunnmursteinene står fremde-les igjen; sannsynligvis ei utløe til gården Baggerød. 

16. Holtan ungdomsskole ble bygd og tatt i bruk i 1971 da den nye skoleordningen ble innført. Denne delen av Holtandalen var tidligere et stort våtmarks-område. Dreneringer ble satt i gang allerede i 1793.