Festningsberget i Vallset

Om turen

Beskrivelse

Fra Festningsberget har det blitt speidet etter fiender i urolige tider, kanskje så langt tilbake som 400-tallet. På 1800-tallet har «Tuter-Embret» stått her og blåst i luren sin. I dag kommer folk opp hit for å nyte utsikten.

Du starter turen med å gå 150 meter tilbake fra der du parkerte. Følg skiltet sti som tar av til høyre fra vegen og inn i skogen. Så følger du blåmerket, fin sti i lett og flatt skogsterreng. Stien krysser en gardsveg inn til Sagstuen. Du følger stien videre og tar deretter til høyre ved første stikryss. Opp til Starberget og den restaurerte Starbergkoia stiger det svakt. Koia står alltid åpen, og her er det bord og benker, vedbod og utedo. Østover har du utsikt utover Romedal allmenning, mens det er mulig å skimte Harasjøen i sør. Stien fortsetter 200 meter videre til bygdeborgen, datert tilbake til folkevandringstida rundt 4 – 500 år e.Kr. Vi vet i dag lite om hvordan bygdeborgene ble brukt, men én teori er at de var midlertidige tilfluktssteder i ufredstider. En mengde bygdeborger over hele landet vitner i så fall om urolige tider, og de ligger alle på høyder hvor det var lett å forsvare seg mot eventuelle fiender. Og den gangen som nå var det suveren utsikt fra slike steder – fra Festningsberget ser du blant annet Mjøsa, Stange vestbygd og Birilandet. Embret Bergersen Mæhlum satte i 1891 evige spor etter seg her oppe, med en kraftfull tekst han risset inn i berget. Teksten kan leses i sin helhet på ei tavle (se bilde). Embret hadde en over fem meter lang lur av gran, kledd med never. Han sto mye og blåste i lur på forskjellige topper, blant annet her på Festningsberget, og ble derfor kalt «Tuter-Embret». Luren er i dag utstilt på Hedmarksmuseet.