Borre kirke - Løvøykapellet, Horten tursti 15A

Om turen

Beskrivelse

Turstien er ca 10 km. Den er sykkelvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Anders Rønningen i 2005, og den er revidert av Odd K. Larsen og Ole Jan Aasen i 2013.

Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over.

1. Borre kirke.
Borre Kirke er bygd i kong Olav Kyrres regjeringstid (1066 -1093). Dette var kort tid etter at kristendommen hadde fått overtaket i dette området. Nærheten til gravhaugene som var knyttet opp mot Åsatroen gjorde at ”gammeltroen” sto sterkt i Borre. Kanskje har det i førkristen tid stått et alter i friluft her – eller et hov. I en overgangstid mellom gammel og ny tro kan en gildehall ha fungert som et samlingssted. Etter hvert som den nye tro fikk tyngde og posisjon, gikk veien fra tre til sten. Så også i Borre.

Borrekorset: Det henger en kopi av korset på sørveggen i nåværende Borre kirke. Originalen blir ivaretatt i Oldsaksamlingen, Historisk museum, Oslo. Korset er fra 1275-1300. Sannsynligheten taler for at det har vært tilknyttet et alter inne i Borre kirke. Dronnig Margrethe 1 lot i 1405 utføre en pilegrimsreise reise til ”thet hælghe kors” i Borre.

Altertavlen: Et praktverk utformet av Abel Schröder dy 1665. Motivkretsen viser 7 felter som hvert fremstiller en begivenhet i Jesu liv. (Maria bebudelse, Jesu fødsel, Jesu dåp, Jesu bønn i Getsemane, Jesus innstifter nattverden, Jesu korsfestelse og Jesu oppstandelse). Altertavlen var en gave til kirken fra jomfru Ida Lange som eide Falkensten gods.

2. Vassmarken.
Det tildels sumpige området i sørenden av Borrevannet har fra eldre tid betegnelsen Vassmarken. Etter hvert ble området dyrket. Mesteparten av jorda ble knyttet til gården som fra 1800-tallet fikk navnet Kirkebakken. Hovedbygningen på Vassmarken (Kirkebakken) er enetasjes Vestfoldbygning fra 1745 som nå er fredet. Gården ligger nord for kirken.

3. Prestegården.
Tradisjonen vil ha det til at kongsgården Borro (Snorre) lå der hvor Borre prestegård ligger i dag. Legendene rundt Ynglingeættens kong Øystein er sentrale her. Uvisst om navnet Borre kommer av kongsgårdens gamle navn. Det kan også være avledet av den gamle formen på raet: Barderraet.

Orretuft (Orratuft ca år 1400) var det egentlige navnet på Borre prestegård. Navnet er avledet av fuglenavnet orre. Brukt kan hende her som mannsnavn. I eldre tid hadde gården betydelig interesse i mange gårder i Borre. Det nåværende våningshus skal være fra 1770. I dag bebos eiendommen av sognepresten til Borre kirke.

4. Midgard.
Det sorterer inn under Vestfold Fylkeskommune. Dette senteret formidler kunnskap om Vestfolds vikingtid og gjør Vestfold til et Nordisk formidlingssted av vikingtid. Stedet presenterer også utstillinger knyttet til vikingtid.

5. Nasjonalparken.
Et fornminne med betydning langt ut over den lokale ramme utgjør i dag det ca 180 mål store gravanlegget som går under den mer lokale betegnelsen Borrehaugene. Det fredede området er blant Norges viktigste kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingetidas Europa.

6. Vold.
Ut fra tolkningen av navnet (voller, vold: grasslette) er det rimelig å anta gårdsdannelsen som svært gammel, muligens helt tilbake fra førhistorisk tid. De to gårdene Vold søndre og Vold nordre har fra svært gammel tid vært store og veldrevne gårder. Noe av eiendommen Vold søndre ble lagt til Semb Hovedgård – og noe ble en del av Nasjonalparken.

7. Semb Hovedgård.
Her, som på mange andre steder i Borre, talte sagaene sine myter og tradisjoner. Beliggenheten har vært tolket som en såkalt kongsgårdsmulighet i gammel tid. Områdets betydning kan også muligens spores i de nærliggende omgivelser, hvor navn som Hovet, Kirkeberget, Klosterløkken og andre antyder eldre religiøse forhold. Jacob Sverdrup anla her Norges første landbruksskole i 1816. Med Sam Eyde, som sammen med Birkeland oppfant kunstgjødselen og startet produksjon av den, begynte en 3-generasjoners eierskap. Gårdsanlegget er i dag videreført av forretningsmannen Einar Nagell-Erichsen.

8. Golfbanen.
I næromgivelsene til Semb Hovedgård er deler av det gamle kulturlandskap pietetsfullt foredlet til en 18-hulls og en 9-hull golfbane. Borre Golfbane er tegnet av den svenske golfarkitekten Tommy Nordström.

9. Eskebekk.
Eskebeck i 1593. Eschebeck i 1604. Stedets vegetasjon har gitt stedet sitt navn: Asketre ved bekk. En typisk og karakteristisk gårdsidyll ved Borrevannets østre side. I dag Nedre og Øvre Eskebekk.

10. Borrevannet.
Gjennom tidenes lange gang har Borrevannet, det eneste større vann innenfor våre lokaliteter, vært en viktig sentral nerve. Vannstanden i dette grunne, næringsrike vannet er noe senket i våre dager pga reguleringer i nordenden. Flere meter høye takrørsbelter danner karakteristiske trekk langs breddene. I sydenden er det i dag et fuglereservat. I nordenden løper Borrevannet ut ved Øvre Mølle, gjennom Falkenstensdammen, for så ved Nedre Mølle, å munne ut i bukten ved Falkensten Bruk.

11. Knutsrød.
Her har Knut ryddet langt tilbake i gammel norsk tid: Knutzrud (Rødeboken, år 1398). Alle tre gudshusene i det gamle Borre hadde eiendomsinteresser i denne gården. Øst for gården Knudsrød lå Knudsrødhytta. Den var bygd på 1930-tallet som en enetasjes bygning, som senere ble påbygd med en leilighet i 2. etasje. Kafeen var åpen hver dag, og stedet var et populært samlingssted både sommer og vinter. Knudsrødhytta brant ned til grunnen i september 1951. Horten og Omegn Turistforening kjøpte i 2012 ei romslig privat hytte som ligger fint til ved bommen ved nedkjøringen til Horten Natursenter. Dette vil bli et populært utfartssted i årene framover.

12. Pumpestasjonen.
Den naturgitte drikkevannskilden for de lokale behov var Borrevannet. Horten fikk sitt vannverk i 1905, men kvaliteten ble aldri god. I dag er Pumpestasjonen dominert av miljøbetenkning, hva bl.a. angår Borrevannets helse. Pumpestasjonen huser nå Horten Natursenter som også har en ypperlig astronomisk kikkert.

13. Ramsli
var en av de mange husmannsplassene under Falkensten Bruk. Stedets/plassens navn kjennes tilbake gjennom en avskrift fra år 1555 hvor originalen antas helt tilbake til år 1315. Plantenavnet Rams (skogsløk) ligger antageligvis til grunn for navnet. Muligens kan mannsnavnet Rafn være en tidligere form.

14. Falkensten skolekrets
ble opprettet i 1858, men skolehuset kom først på plass da eier av Falkensten Bruk gav fri tomt til skole og hage. Stedet var en del av Nykirke sogn, men fikk eget menighetsråd i 1960. I 1945 ble Falkensten Landhandel åpnet på vestsida av svingen der veien tar ned mot Løvøya. Det ble også åpnet en uteservering som var populær i sommermånedene. Stedet hadde også eget brevhus. Skolen var etter 1960 stadig nedleggingstruet fordi elevgrunnlaget var svakt. I 1976 ble landhandleriet lagt ned fordi vegvesenet trengte grunnen for å få til en tryggere vei rundt svingen - og etablering av undergang og bussholdeplass. Skolen ble lagt ned i 2006, men nå drives det en privat Montessoriskole i lokalene. Grendehuset Fredhøy er et populært samlingssted for lokalbefolkningen.

15. Drasund.
Det smale eidet som forbinder Løvøya med fastlandet har i lengre tid gått under betegnelsen Drasund. Allmenn tradisjon forklarer opprinnelsen ved at i eldre tid dro folket båtene sine over eidet.

Tursti 15A er første etappe av vår rundtur mellom middelalderkirkene i Horten kommune. Rundturen fortsetter i tur 15B.