Rundtur på Bliksøya. Ca 4,9 km

Om turen

Beskrivelse

Turen starter ved brua over til Bliksøya. 

NB: Parkering kun ved skiltet P-plass til Vestre Kjærnes gård. Ca.50 meter før vognskjulet. Det tar 5-10 min å gå til brua over til Bliksøya. Det er ingen parkering på jordet ved kano/kajakkutleien.  

Dersom noen har kano/kajakk og bagasje så kan de kjøre til brua og sette ut og deretter kjøre bilen tilbake til parkeringsplassen .

Veien frem til gården har en avgift på kr. 75,- . Se skilt ca. 1 km. før Vestre Kjærnes Gård. 

Etter brua følg grusveien sørover. Passer bommen før Bliksøya Gård, og gå stien gjennom tomta. Stien går strandnært store deler av turen. Snart kan man se "Ropern" en liten fjellkul til venstre ved enden av jordet. Deretter følger stien opp Jensefjellet hvor det er et tau å gripe tak i opp den bratteste delen. Like etter, på sydspissen av øya, er en fin rasteplass på et svaberg med utsikt mot Storefjorden.

Herfra går stien nordover, og snart kan man gå ned på en odde kalt Abboren. Tilbake på stien, gå forbi noen hytter (stien er noe utydelig) før stien svinger nordøst innover øya før den svinger inn på grusveien tilbake til parkeringsplassen.

NB!! Det henstilles til turgåere om å ta med all søppel hjem. Må man et nødvendig ærend ute i skogen, må det graves et lite hull i bakken først. Når ærendet er gjort, kan man dekke over med f.eks. mose. 

Historikk og anekdoter: Sørover på grusveien går en bratt stikkvei opp til høyre. Parkeringsplass for hyttefolket i dag, men tidligere veien fram til Bliksøya Gård. Etter en dramatisk brann i 1967, skal bygdesladder skal ha det til at en ung nyansatt journalist fra Moss Avis med sin nyervervede Vauxhall Viva, hindret brannmannskapet i å komme fram. Han ble stående fast i bakken grunnet speilblank is. og huset brant dermed ned til grunnen. Realiteten var at også brannbilen slet med isforholdene i bakkekneika.

Bliksøya Gård: Alderen på gården er vanskelig å anslå, men det finnes dokumenter fra begynnelsen av 1300 - tallet med forbindelse til Værne Kloster. Våningshuset ble bygget opp etter brannen, og stod ferdig i 1969. I dag er det feriehus for Ågot Heieren (f. Bliksøen), og som tok over i 1972. Låven som lå nord på tunet, var visstnok Vålers eldste, men ble revet i 1993. Feriehuset vest på tunet ble bygget i 2008 av datteren til Ågot, Ingeborg Lidal og ektemannen Håvard. Bryggerhuset ble restaurert i 2010. Fra 1970 eble gården forpaktet bort til Carl Anton Kjærnes, og i dag til sønnen Per Kjærnes. I 1963 ble det gitt konsesjon til et byggefelt på 30 tomter.

"Ropern":

Til tross for at de fikk telefon tidlig var det ikke mange andre som hadde det, derfor var "Grannesteinen" fortsatt i bruk mange år etterpå. "Ropern" eller "Grannesteinen" er en fjellkul nede ved vannet, synlig fra stien, ogi dag lagringsplass for kanoer. Siden lyden bærer godt over vann, var den ideell til å rope beskjeder fra over til nabogårdene og særlig over til Holmen.

Stasenga: Stasenga som ligger sør for Grannestein og nær Båtålen ble mye brukt til speider - leire.Tidligere eier Ole Bliksøen var kjent for sin velvillighet overfor speiderne. I dag er området blitt et hogstfelt.

"Kjerstispranget:"

Helt nord på øya fligger Ravnsund. Der skal etter sigende ei vakker dame ved navn Kjersti, ha påstått å kunne hoppe over uten å bli våt. Hun skal etter et tragisk barnedrap, blitt lyst fredløs, og levde på flukt i noen år. Med lite eller ikke noe mat, fant man ut at hun skulle få omgjort dommen dersom hun klarte spranget. Mange møtte opp for å bivåne stuntet. Men Kjersti stakkar var et sørgelig syn der hun møtte opp. Utmagret og med håret hengende i tjafser om det uttørkede ansiktet, var hun et sørgelig syn. Det var dessverre dårlige odds. Turen vår går ikke helt dit nord på øya, da stien går gjennom et hytteområde.