Reirborgen, Horten Historisk Tursti 4A

Om turen

Beskrivelse

Stien er snaue 3 km lang. Den er lettgått, unntatt opp- og nedstigningen til Reirborgen.

Turbeskrivelsen er skrevet av Kåre Nordal i 2014. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over.

Generelt.
Denne turstien omfatter Reirborgen med beskrivelse av adkomst til borgen og sti videre mot tursti 4B: Adalsborgen.

Det er funnet rester etter ca. 300 bygdeborger i landet, trolig har det vært flere. I Horten kommune finner vi rester av 3 bygdeborger: Skaanevetan, Adalsborgen og Reirborgen. Trolig ble disse borgene, som de fleste andre bygdeborger, bygd under folkevandringstiden, dvs. år 400- 600 e. Kr. Hva angår steinalderlokaliteter i Horten kommune er det nyttig å huske på at strandlinjen den gang lå langt høyere, ca 50-60 m over nåtidens strandlinje. Steinalderfolkene på Skoppum bodde således nær sjøen.

1. Skoppum Idrettsanlegg.
Utenom store idrettsarrangementer er det uproblematisk for turgåere å parkere ved idrettsanlegget på Skoppum. Skoppum idrettsanlegg ble anlagt på en av Reirgårdene, først med lysløype i 1976, så med idrettsbaner 1979-80, idrettshus i 1983 og kunstgressbane 2010. Idrettsanlegget har dessuten ballbinge, treningsbaner og skileikebakker.

2. Reirborgen.
Du passerer et basseng for produksjon av kunstsnø før du begynner oppstigningen til Reirborgen på nordre kant av borgen. Oppå borgen står noen vakre furutrær. Dessverre er ikke utsikten så god pga. stengende vegetasjon. Høyde 90 m.o.h.

Reirborgen er den minste av bygdeborgene i Horten kommune. Vi tillater oss å sitere fra Kulturminneprosjekt Vestfoldbanens rapport «Skinner og minner»:

«Borgmurene på denne bergkollen er nå lite markante, og det kan derfor være vanskelig å forestille seg at dette har vært et sikkert og passende tilfluktssted for folk i jernalderen. Det har vært hevdet at denne typen kulturminner også kan ha hatt viktige funksjoner som utkikksposter eller ledd i varslingskjeder».

En kan se rester av en borgmur i søndre kant av bergkollen, og det er vel det synlige bevis for at Reirfjellet er en gammel bygdeborg.

I følge «Skinner og minner» finnes det også andre kulturminner i området. Rett nord for bygdeborgen finnes 4 steinalderlokaliteter i åkermark, og lenger nord en gravrøys på en nord-sydgående åsrygg.

3. Reirgård.
Like sydøst for Reirborgen ser en et restaurert uthus og tunet på en tidligere Reirgård.

4. Viulsrød Boligfelt.
Etter nedstigning mot syd fra Reirborgen går du rett sydover til det nye boligfeltet øverst på Viulsrød boligfelt. Du passerer de første bolighus og følger åstoppen sydover. Her er åpent landskap og god utsikt, mot Oslofjorden i øst og mot FV325 syd for Kjærkrysset i sydøst. FV325 kalles også Raveien fordi den følger den store morene-ryggen, raet, som ble dannet under istiden.

5. Steinalderfunn.
Boligveien leder deg videre ned mot FV666. Her var det tidligere en Skoppumgård som hette Moen. Du ser gårdstunet på venstre hånd. Til høyre ser du bedriften Jotron. I terrenget i nærheten av denne bedriften er det registrert steinalderfunn med bl.a. nøstvetøkser (økser med hakkelignende form, typisk for nøstvetboplasser i steinalderen).

6. Turstivalg.
Her ved FV666 er du ved starten for historisk tursti 4B, tursti til Adalsborgen. Du kan velge om du vil fortsette til Adalsborgen, eller om du vil følge gang/sykkelvei langs FV666, deretter Tunveien og Reirveien tilbake til parkeringsplassen ved idrettsanlegget.

7. Sveitserhus.
Etter ca. 200 m langs gang- og sykkelveien passerer du et sveitserhus på nordsiden. Det er Viulsrød hvor skomaker Marinius Wiulsrød bodde. Dette var også områdets første skolestue. Skomakeren hadde en tid skomakerverksted på Kirkebakken. Han har fått veinavn etter seg på Viulsrødfeltet (Skomakerveien og Lesten).

8. Industriområdet Langmyra.
Gang- og sykkelveien langs FV666 har boligfeltet Viulsrød på venstre side og nærings- og industriområdet Langmyra på høyre side, sistnevnte gradvis utbygd fra 1984.

Denne turen kan gås til og med desember dersom det ikke er for mye snø.