Historisk trekant på Kongeveien til Kjørkeveien og tilslutt Futeveien, Vegusdal i Birkenes

Om turen

Beskrivelse

Dette er en super tur på 25 km på historiske veier og stier i et svært vakkert terreng. Løypa er merket med røde flekker og eget merke inkludert skilter og oppslagstavler.

Noe av teksten i denne beskrivelsen er fra Aust Agder turistforenings beskrivelse. Men kartet er annerledes ved Haukomvannet. I denne beskrivelsen får du også referat for hva står på oppslagstavler. I tillegg flere bilder vedlagt. Vi gikk først den eldste veien Kongeveien som kanskje også er den mest krevende. Turen tok 7 timer med to gode pauser.

KONGEVEGEN:
Kongevegen er antatt å være en indre administrasjonsveg mellom Stavanger og Tromøya ved Arendal i et sørvestnorsk småkongerike på 800-tallet. Det er således en meget gammel gang- og rideveg som er registrert gjennom Iveland og Vegusdal. På denne turen følger vi Kongevegen i ca. 5 km.

Parker ved Furholdt der det er eget kart for ruta. Gå bortover veien. Men du skal ikke ta Futeveien som er skiltet til høyre bare 100 m fra p plass.

2-300 m vestover fra der Futevegen kommer fram til FV.406, vil skilt og merking vise hvor man tar av til venstre på Kongevegen. Denne er vanskelig å få øye på fra veien. Bruk ut kartet på app med blå prikk. Stien kan være noe tilgrodd og merkingen til dels vanskelig å oppdage. Men når du kommer inn på den er den tydelig og god.

Kongevegen går i et variert skogsterreng, over myrer, opp og ned lier og over snaue flater. Også på denne strekningen finner man opplysende skilting bl.a. hvor en gammel kirkeveg fra sør krysser Kongevegen.

Spesielt interessant er det å komme til Toskebu, hvor det faktisk sto ei skjenkestove på 1800 tallet. Det fortelles om ei ferm kone som bodde her med mannen sin. Ho var kjempesterk og bar et anker brennevin på nesten 40 kilo fra Lillesand og heim til Toskebu. Men så hadde ho da også godt drikke å by de vegfarende i lang tid framover.

Etter ca. 5 km kommer man fram til Aggevann, et bemerkelsesverdig stort og grunt vann som delvis er dekket av nøkkeroser. Vannet er en severdighet med fine flate fjell ned mot strandlinja. Disse innbyr til en lang rast og hvile. Badeplass. Ved Aggevann ble det i 2005 markert en ”gjenåpning” av Kongevegen, og i den forbindelse avduket en stein med inskripsjonen Kongevegen gjenåpna 28.8.2005.

Like etter Aggevann kommer man til et veikrysd der du tar til høyre i retning Ås og Vegusdal. Så går turen 3 km å gå mot nord gjennom et hyttefelt, langs med kil av Ljosevann, forbi gårdene Stølen og Ås og fram til fv.405. Herfra er det kort veg ned til Engesland sentrum.

KJØRKEVEGEN:
Dette er et gammelt stifar fra den tida da kirka for disse indre bygder lå på Vegusdal. I Vegusdal stod det opprinnelig en stavkirke, hvor kirkeportalene er bevart og befinner seg i Oldsaksamlingen i Oslo. Senere ble Engesland kirkested i Vegusdal kommune, hvor den nåværende kirke står. Kjørkevegen mellom Engesland og Vegusdal er registrert som den gamle historiske vegen den er, løypa er merket og det er satt opp skilt med interessante historiske opplysninger.

Stien er flott og utsikten nydelig mange steder. Denne veien er den vakreste men også med mest stigning.

Fra Engesland sentrum følger man fv. 291 ca. 400 m. Fra Engesland kirke tar du veien til venstre mot Iveland, Evje. Gå ca. 500 m og ta opp heia til høyre som er merker Tillarknappen.

Etter ca. 1 km opp kommer man til stikryss og det anbefales en tur opp til Tillarknappen, et utsiktspunkt 357 moh. Her har man flott rundskue over Engeslandbygda og Ljosevannet. Her tok vii en lang pause.

Så går du tilbske til Kjørkevegen og følger skiltet til Vegusdal. Det går etterhvert nedover til Kloppekilen, en kil av Haukomvannet. Her ble det drevet utvinning av myrmalm i eldre tider og skilt forteller om Sindrehaugene der navnet minner om slik virksomhet. Tre stokkebåter ble funnet i området i 1980-årene, hvorav den eldste er datert til ca. 995 e.Kr. Båtene er nå utstilt på Iveland og Vegusdal bygdemuseum.

Videre går turen oppover snaue berg med utsikt vestover
og man kommer opp i terreng som minner om høyfjellet. Nydelig. Her er det lett å gå med mange fine rasteplasser. Det er skiltet på spesielle steder som Brurefallet, Krossen og det merkelige steinbildet på Krosseheia, før det bærer utover mot Vegusdalgrenda. Det fins både brudle og likkvile. Flott utsikt der man beveger seg over fjelll.

Man går snart på kanten av en dyp dal og et sted nede i lia må man være oppmerksom og følge den merkede stien som tar av til høyre. Se ut kart. Etter ca 7 km i nærheten av Vegusdalgrenda møter man Futevegen. Ta skilt til høyre merket Futeveien.

FUTEVEGEN:
Futevegen er en del av Allmannavegen som er registrert fra Evje (Setesdal) til Froland verk (Arendalsområdet). I Vegusdal er vegen merket og omtales som Futevegen, da futen (skatteoppkreveren) brukte vegen på sine embetsturer til de indre bygder. Lokalhistorie - veien Furholts sag – Vegusdal blir kalla Futevegen i Vegusdal. Veien ble bygd som hjulvei i 1840 åra. Her ser du den særmerkte Stompesteinen, gamle brukar i hoggen stein, heiegarden Breisåsen, likkviler, bruele og eit varp. Futevegen er en del av Allmannavegen.Vegen er lett og fin å gå og den er skiltet på interessante historiske steder. Nesten ingen høydeforskjell. Etter 2-300 m krysser man fv. 405,. Kan være lurt å gå 200 m ekstra langs fv og ta bomvei inn til vestre og du er på Futeveien.

Vegen videre er en idyllisk gammel hjulveg, hvor man kan tenke seg at futen har fartet att og fram i sin karjol. Det er flatt og fint å gå, og man passerer gamle høybuer, et varp, likkviler og brurelè. Etter ca. 4 km kommer man til stikryss til Breisåsen, en einbølt heiegård. Sideveien opp er ca. 500 m lang, gårdens beliggenhet og utsikt er fin, men det er lite dyrka mark å se.

Etter ca. 1 km videre på Futevegen passerer man Engelsåna som kommer fra Engesland og Ljosevannet. Skiltet her forteller om fløtingsarbeidog drukningsulykke. Litt senere er det bru over Rekstølbekken med et flott steinarbeid i brukarene. Det siste historiske stedet man kommer til er Stompesteinen, hvor en dramatisk hendelse fant sted i 1724.

Etter 8 km gange nærmer man seg sivilisasjon og bilveg, og passerer et stort fellesbeite ved Furholt sag. Polfareren Astrid Furholt er visst nok fra denne gården.

Du har nå gått ca. 25 km på gamle, fine, historiske veger, lette å gå på og godt skiltet. Det er ivrige turgåere i Vegusdal Helselag som står for merking og opplysende skilt og det er bare å takke for det arbeidet som blir gjort.

Sykling
Hvis man sykler Futevegen, kan man sykle fv 406 tilbake til Vegusdal dersom bilen er parkert der.

Ei «likkvile» er steinsettinger som ble satt rundt liket da man stoppet opp med den døde på vei fra gården og til kirken, for å hvile. Ved å sette opp steiner, skulle man beskytte den døde mot trolldom og vetter, for å hindre at han kom tilbake til gården. Kilde Wikipedia.

Brudle (kilde turbeskrivelse)
Navnet «brudle» betyr fra gammelt av et «brudefølge».

I Agder er det spesielle at et brudle ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være på heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra, og heieovergangen der brudgommen kom i fra.

For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. Hvorfor det ble lagt et brudle er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget?

Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudle var en gammel tradisjon, kjent fra 1600-tallet i indre Agder. Det siste kjente brudle ble lagt i 1916. Når et brudle av stein var lagt så skulle steinene ligge i fred selv der det minket på stein.

Samlingen av brudle på Josdalshei er den største samlingen i Agder – totalt 16, men en del av dem er delvis overgrodd med vegetasjon. Antall steiner tilsier at det var mange mennesker med brudefølget. Det har blitt gjettet på at de minste steinene i brudlet var lagt ned av barn.

Varp Ordet varp eller verp, betyr «sted der noe kastes». (av tysk: verfen). Fra gammelt er dette gjerne brukt om steder der det hadde skjedd en opprivende hendelse. Vegfarende skulle kaste en stein på varpet før de gikk forbi – som beskyttelse mot onde makter.

Det kan være steinvarp eller kvistvarp. Man la da en kvist på varpet for å verge seg mot skrømt.

Vegusdal kirke er en korskirke fra 1867 på Engesland i Birkenes kommune, Agder fylke som tilhører Birkenes prestegjeld. Byggverket er i tre og har 350 plasser.

Vegusdal har hatt kirke siden middelalderen, og det gamle kirkestedet er ved gården med samme navn. Der stod det to forskjellige kirker før man valgte å flytte kirkestedet til Engesland, som fremstod som bygdas sentrum, og oppføre en ny kirke. I 1974 ble så Vegusdal kapell oppført på det gamle kirkestedet, som var blitt holdt i hevd i mellomtiden.

Vegusdal kirke ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe, oppført i 1866–67 under arkitekt Schauffert fra Arendal og innviet av biskop Jacob von der Lippe(arkitektens far) den 23. juni 1867. Denne korskirken har en noe uvanlig form ved at saltaket over skipet fortsetter ned over tverrskipet som om det skulle være en langkirke. For øvrig har kirken innslag av romanske og gotiske stiltrekk. Den har vesttårn, og koret i øst er smalere og lavere enn resten av bygningskroppen.

Dagens altertavle kom til i 1920 og har et bilde som er malt av Lars Osa. Bildet[1] viser Jesus og Peter på Genesaretsjøen idet Jesus strekker ut hånden for å redde Peter. Under bildet finner vi Peters ord: «Herre, frels meg!»[2] Den romanske klebersteinsdøpefonten er overført fra de tidligere kirkene og antas å være laget i verkstedet ved Stavanger domkirke på 1100-tallet. Dåpsfatet i messing er fra 1400- eller 1500-tallet. Orgelet har 12 stemmer (2 manualer og pedal) og er fra 1968.

Kirkegården måtte dreneres før den kunne tas i bruk rundt 1938–39. I mellomtiden ble det brukt en kirkegård ved Haugvadbakken, rundt 500 meter unna.

Kongeveien og sørvestnorsk rike

Riksantikvar Asgaut Steinnes mener i avhandlinga «Unskyld» fra 1953 at det har eksistert på 800 tallet et sørvest norsk rike.

Gjennom dette riket har det gått en indre administrasjonsvei fra Stavanger til Arendal. Veien gjennom Vegusdal går gjennom Haugland og Skreros langs Lølandsfjorden. Over Aggevannsmyrene til Aggevann. Så østover til Furholt over Røyshei og krysset Uldalsåna ved Reinsvaet. Veien fra Aggevann til Furholt er stort sett identisk med Kongeveien.

Toskebu husmannsplass

Plass under Ås. Her bodde Kari f 1827 d 1905 og hennes mann Aslak f 1831 d 1906. De drev med skjenkestue for reisende folk. Ifølge Anna Furholdt f. 1891 var Kari stor og røsselig. Hun bar et anker brennevin (37,7 liter) fra Lillesand til Torskebu.

Vognskjul for Retterholdt gårdene

På de flate fjellene ved Aggevann før Ås sto et vognskjul for gårdene på Retterholt. De ble bygd ca. 1860 da Varpeveien fra Vegusdal til Kristiansand ble påbegynt. På det viset kunne Retterholtsfolket kjøre med hest og kjerre til kirke.

Kloppekilen

Litt utydelig skrift på skilt. Det ble for lenge siden drevet ut myrmalm. Den dag i dag kan en ved disse haugene finne sinder (avfall) etter smelteprosessen. På 1980 tallet ble det funnet tre stokkebåter ved Sanden nør Sindrehaugene. Den eldste båten er datert til 995 e.Kr. Den yngste ca. år 1500 e.Kr og kan ha blitt benyttet til å frakte myrmalm. Alle de tre båtene er oppbevart på Fjermedal.museum

Stompesteinen er ei svær steinblokk langs den gamle Futevegen mellom Vegusdal-garden og Vegusdal, nord i Birkenes. Han står mellom Rundetjønn og Gaulsmyr, noko aust for Engelsåna.

På dei flate fjella ved Stompesteinen ramla den vidgjetne skrivaren på Myklebostad, Lyth Ørum (d. 1724), av hesten og blei liggande i uvet. Han døydde nokre dagar seinare. Segna seier at ein svart hund skvatt fram, og at hesten stokk slik at skrivaren fall av. Folk fekk det til at det var hinmannen som hadde skapt seg om til ein hund - og at skrivaren fekk løn som fortent.

Engelsåna renner frå Haukomvatnet gjennom Ljosevatnet til Skripelandsfjorden i Skjeggedalsvassdraget. Brua er 7 m lang. Det er to flotte bruer i uthula stein. Engelsåna var ei lunete elv å fløte last i. Like før jul 1900 drukna Eivind Olsen Furholt nedenfor brua. Han datt uti den høstkalde stris strømmen. Det ble fortalt at Eivind Robudalen rakte ut åra til Eivind. Men Ola måtte sleppe for selv ikke å bli dradd ut i det iskalde vannet.