Breiesleiren fra Tonsåsen

Om turen

Beskrivelse

Breiesleiren ligger ved Bergatjednet og var heimefrontsleir for motstandsfolk under andre verdskrig i perioden1944-1945. Leiren ble satt i stand i 1994.

Denne ruta til Breiesleiren starter ved fylkesveg 33 over Tonsåsen. Turen følger delvis grusveg og delvis sti. Start ved avkjøring fra fylkesveg 33 og følg grusveg inn til Øyangslii. Her er det skilta videre inn på sti opp til Samelstadtjern. På nordsiden av Samelstadtjern kommer man inn på Bergenske kongeveg og følger denne ca 100 meter vestover. Herfra følger man skilting inn på stien som går mot Breiesleiren. Like ovenfor Samelstadtjern kommer man inn i Breie naturreservat. Vær oppmerksom på verneforskriftene som blant annet forbyr bålbrenning. Strekningen fra Samelstad og inn til Breiesleiren er ca 2 km og går i relativt urørt skog. Stien er tydelig.

Breiesleiren ble bygd på en knaus ved Bergatjednet i Breiesskogen. Plasseringa var i tråd med ønske fra Forsvarets Overkommando i England, som ville ha orienteringer om lytte- og radarstasjonen som tyskerne var i ferd med å bygge på Ossetra. Det var aldri noen stor styrke på Breiesleiren, 25 mann på det meste. På ei tid var det åtte russere i leiren. Disse hadde klart å komme seg hit etter slavearbeid og krigsfangenskap hos tyskerene. Med unntak av en som var sterkt skada, tok russerene seg etter hvert over til Sverige sammen med tre norske skiløpere.

Leiren hadde flere funksjoner. Det var blant annet viktig å følge med tyskerene sine lytteposter på Ossetra og på Etna stasjon. Disse lå respektive to og en halv og sju kilometer unna, og hadde ei samla soldatstyrke på et par hundre mann. Det ble etablert faste stillinger rundt leiren. Dersom det ble angrep, visste alle hvor de skulle stille opp. Mannskapet i leiren var hele tiden forberedt på angrep, og alt utstyr var hele tida ferdig pakka med klesskift, matrasjoner og anna nødvendig utstyr. Våpen var det dårlig med i leiren, men en var i stand til å forsvare seg ved kortere treffninger.

Etnedal Historielag utførte i 1993 og 1994 et stort restaurerings- og rekonstruksjonsarbeid på Breiesleiren, slik at mye av leiren kan oppleves slik han var under krigen. Historielaget, grunneier og Etnedal kommune samarbeider om å holde leiren i stand, og kan også organisere omvising etter avtale. Det er satt opp informasjonstavler med kart på stedet, slik at man kan lese om dei ulike husa og livet i leiren under krigen. Breiesleiren er et av dei viktigste kulturminnene og krigsminnesmerkene i kommunen, og er omfatta av kommunen sin kulturminneplan.

- Kilde Etnedal historielag, Beretningen om Breiesleiren og Etnedal kommune -